Staking av kryptovaluta: Hva det er og hvordan det fungerer 

Innholdsfortegnelse

• Hva er staking?
• Hvordan fungerer staking?
• Måter å satse kryptovaluta på
• Vanlige spørsmål om å sette inn kryptovaluta
• Hvordan beregnes innsatsbelønningene?
• TOPP 5 Innsatsmynter
• Hvorfor kan du ikke satse på alle kryptovalutaer?
• Fordeler med å satse på krypto
• Risikoen ved å satse på krypto
• Konklusjon

Kryptostaking er en måte å tjene belønninger på ved å holde på spesifikke kryptovalutaer.  Det er en prosess der du låser myntene dine i en viss periode for å bidra til å sikre blokkjedenettverket. I denne artikkelen ser vi nærmere på kryptostaking.

Staking er et grunnleggende konsept i mange blokkjedenettverk, særlig de som bruker konsensusmekanismen Proof of Stake (PoS) eller en av variantene. Det er en prosess som gjør det mulig for nettverksdeltakere å låse opp en viss mengde av nettverkets opprinnelige kryptovaluta i en lommebok for å delta i blokkjedens operasjoner, inkludert validering av transaksjoner, sikring av nettverket og oppretting av nye blokker.

Her er en forenklet forklaring på hvordan staking fungerer:

• Proof of Stake (PoS): I motsetning til Proof of Work (PoW), som krever at utvinnere løser komplekse matematiske problemer for å validere transaksjoner og opprette nye blokker, er PoS avhengig av deltakere, kjent som validatorer eller speakers, som låser opp noen av kryptovalutaene sine som en andel i nettverket.
• Utvelgelse for validering: PoS-algoritmen velger ut validatorer for å opprette en ny blokk basert på størrelsen på innsatsen deres og andre faktorer, som kan omfatte hvor lenge de har hatt innsatsen, tilfeldighet og andre nettverksspesifikke kriterier.

1. Velg en kryptovaluta som støtter staking. Mange forskjellige kryptovalutaer støtter staking, så du må velge den du ønsker. Noen populære kryptovalutaer for staking er Ethereum, Cardano, Tezos og Cosmos.
2. Opprett en konto hos en spillplattform. Det finnes mange ulike staking-plattformer, så du må velge en du stoler på. Noen populære staking-plattformer er Coinbase, Kraken og Binance.
3. Overfør kryptovalutaen din til kontoen din på spillplattformen. Når du har opprettet en konto hos en staking-plattform, må du overføre kryptovalutaen din til kontoen din. Dette vil gjøre det mulig for deg å satse myntene dine.
4. Begynn å satse kryptovalutaen din. Når kryptovalutaen din er på plattformkontoen din, kan du begynne å stake den. Dette innebærer at du låser myntene dine i en viss periode. Den nøyaktige tiden vil variere avhengig av kryptovalutaen og staking-plattformen.
5. Tjen belønninger. Når du satser mynter, får du belønninger, vanligvis i form av ekstra mynter eller tokens. De nøyaktige belønningene vil variere avhengig av kryptovalutaen og innsatsplattformen.

Staking er en fin måte å tjene passive inntekter på kryptovalutaene dine på. Det er også en måte å bidra til å støtte blokkjedenettverket du har investert i. Det er imidlertid viktig å gjøre undersøkelser før du begynner å satse myntene dine. Det er risiko forbundet med dette, som for eksempel at du kan miste myntene dine hvis staking-plattformen går konkurs eller blir hacket.

I den digitale finansverdenen er det mange måter å stake kryptovaluta på for å tjene belønninger. Staking innebærer at du låser noen av de digitale myntene dine for å bidra til at blokkjedenettverket fungerer som det skal. Til gjengjeld får du ekstra mynter som belønning. Her går vi nærmere inn på de ulike staking-metodene og viser hvordan de fungerer og hva de tilbyr de som deltar.

Ved delegert staking delegerer kryptovalutainnehavere sine tokens til en validator (en node som deltar i konsensusmekanismen). Dette gjør det mulig for tokeninnehavere å få belønning for staking uten å måtte drive en node selv. Det er et populært alternativ for de som ønsker å delta i staking med minimal teknisk involvering.

Fordelene ved delegering:

• Brukervennlighet: Forenklet stakeprosess uten behov for å administrere noder eller vedlikeholde programvare.
• Tilgjengelighet: Tilgjengelig for de som ikke har teknisk kompetanse eller tid til å foreta direkte staking.
• Risikospredning: Sprer risikoen på flere validatorer, noe som kan redusere eksponeringen for individuelle nodeproblemer.

Hvordan fungerer delegering?

1. Velg en validator: Velg en anerkjent validator med et godt rykte og en historie med pålitelige resultater.
2. Deleger myntene dine: Overfør myntene du har satset til den valgte validatoren, som inkluderer dem i sin samlede innsats.
3. Opptjen proporsjonale belønninger: Motta innsatsbelønninger basert på antall delegerte mynter og validatorens prestasjoner.

Faktorer å ta hensyn til:

• Validatorens omdømme: Velg en validator med dokumentert oppetid, pålitelighet og sikkerhet.
• Provisjonssatser: Sammenlign provisjonssatser på tvers av ulike validatorer for å finne den som passer best for deg.
• Deltakelse i nettverket: Kontroller validatorens aktivitet og bidrag til konsensusmekanismen.
• Støtte for plattform eller børs: Sørg for at plattformen eller børsen du bruker, støtter delegering til den valgte validatoren.

Pooled staking innebærer at man kombinerer ressurser med andre token-innehavere for å øke sjansene for å bli valgt til å validere transaksjoner og få belønning. Det er ideelt for de som kanskje ikke har nok tokens til å oppfylle minimumskravene til innsats, eller som ønsker å redusere risikoen ved å diversifisere.

Fordeler med felles innsats:

• Tilgjengelighet og enkelhet: Tilbyr en enkel stakeprosess for personer uten teknisk ekspertise eller tidsbruk.
• Reduserte krav til minimumsinnsats: Gjør det mulig å delta med mindre innsatser, noe som senker inngangsbarrieren.
• Økte sjanser for belønning: Sannsynligheten for å få belønninger øker når man slår sammen ressurser med en større gruppe.
• Risikospredning: Sprer risikoen på flere deltakere, noe som minimerer virkningen av individuelle nodeproblemer.

Hvordan fungerer Pooled Staking?

1. Bli med i en innsatsbank: Velg en anerkjent stakepool som følger beste praksis og sikkerhetsstandarder.
2. Overfør innsatte mynter: Overfør kryptovalutaen du har valgt, fra en børs eller ekstern lommebok til innsatspoolen.
3. Ta del i belønningene: Motta proporsjonale innsatsbelønninger basert på ditt bidrag til puljens innsats.

Faktorer å ta hensyn til:

• Poolens omdømme: Velg en pool med dokumentert oppetid, pålitelighet og sikkerhet.
• Provisjonssatser: Sammenlign provisjonssatser på tvers av ulike pooler for å finne en som passer dine preferanser.
• Poolens ytelse: Evaluer poolens historiske prestasjoner når det gjelder opptjening av belønninger og opprettholdelse av oppetid.
• Gebyrstruktur: Forstå hvilke gebyrer poolen krever, for eksempel uttaks- eller forvaltningsgebyrer.

Denne metoden gjør det mulig for deltakerne å satse sine tokens og motta et flytende token i retur, som representerer investeringen. Disse flytende tokenene kan brukes i DeFi-økosystemet, noe som gir likviditet samtidig som man får belønning for innsatsen. Det løser likviditetsproblemet som er forbundet med tradisjonell staking.

Fordeler med Liquid Staking:

• Forbedret likviditet: Brukere kan få tilgang til verdien av eiendelene de har satt inn uten å fjerne innsatsen, noe som gjør det lettere å delta i DeFi.
• Redusert risiko for varige tap: LST kan sikre mot midlertidige kurssvingninger i det underliggende aktivumet, noe som reduserer risikoen for varige tap.
• Mulighet for diversifisering: Brukere kan allokere sine LST-er på tvers av ulike DeFi-protokoller og strategier.
• Tilgjengelighet for mindre innsatser: Likvide innsatser gjør det mulig å delta med mindre innsatser, noe som senker inngangsbarrieren.

Hvordan fungerer Liquid Staking?

1. Låsing av tokens: Brukere låser opp sine innsatte tokens hos en leverandør av flytende staking.
2. Utstedelse av kvitteringstokener: Leverandøren utsteder flytende tokens (LST) som representerer brukerens innsatser og innsatsbelønninger.
3. Utnyttelse av likviditet: Brukerne kan bruke LST-ene sine i DeFi-aktiviteter mens leverandøren satser de underliggende eiendelene.
4. Belønning for innsats: Brukere tjener innsatsbelønninger på sine låste tokens, noe som gjenspeiles i LST-ene.

Faktorer å ta hensyn til:

• Leverandørens omdømme: Velg en anerkjent leverandør av liquid staking med dokumenterte resultater når det gjelder sikkerhet og åpenhet.
• Utnyttelse av tokens: Forstå LSTs likviditetsalternativer og tilhørende risiko.
• Gebyrstruktur: Gjør deg kjent med gebyrene som leverandøren av likvide innsatser krever, for eksempel uttaks- eller forvaltningsgebyrer.

Å drive en valideringsnode innebærer å delta direkte i blokkjedens konsensusmekanisme. Validatorer bekrefter transaksjoner og oppretter nye blokker. Dette alternativet krever betydelig teknisk kunnskap, maskinvare og ofte en betydelig minimumsinnsats. Det egner seg for svært engasjerte deltakere som er opptatt av nettverkets sikkerhet og ytelse.

En valideringsnode er helt avgjørende i PoS-blokkjedenettverk (Proof-of-stake). Det er en datamaskin som er ansvarlig for å verifisere og behandle transaksjoner, opprettholde nettverkets konsensusmekanisme og få belønning for å delta.

Hovedansvarsområdene til valideringsnoder:

• Blokkvalidering: Valideringsnoder gjennomgår og bekrefter ektheten av transaksjoner før de legges til i blokkjeden.
• Deltakelse i konsensus: Valideringsnoder deltar i konsensusmekanismen, som sikrer nettverkets sikkerhet og integritet.
• Opptjening av belønninger: Valideringsnoder tjener belønninger for å bidra til nettverkets sikkerhet og transaksjonsvalidering.

Hvordan fungerer valideringsnoder?

1. Staking: Valideringsnoder setter inn sine beholdninger av kryptovaluta som et sikkerhetsdepositum for å vise sin forpliktelse til nettverket.
2. Opprettelse av blokker: Valideringsnoder konkurrerer om å opprette nye blokker ved å foreslå gyldige transaksjonspakker.
3. Deltakelse i konsensusmekanismen: Valideringsnoder oppnår konsensus med andre noder for å godkjenne nye blokker og opprettholde blokkjedens integritet.
4. Fordeling av belønning: Valideringsnoder mottar belønning for sin deltakelse, som er proporsjonal med deres andel og bidrag til konsensus.

Rollen til valideringsnoder i PoS-nettverk:

• Sikkerhet: Valideringsnoder spiller en viktig rolle i å sikre nettverket ved å verifisere transaksjoner og opprettholde konsensusmekanismen.
• Desentralisering: Valideringsnoder bidrar til desentralisering av nettverket ved å fordele ansvaret for konsensus mellom flere deltakere.
• Gjennomstrømning i nettverket: Valideringsnoder bidrar til å opprettholde nettverkets gjennomstrømning ved å verifisere og behandle transaksjoner effektivt.
• Økonomisk insentiv: Valideringsnoder motiveres til å delta ved at de kan tjene belønninger, noe som gir dem insentiver til å opprettholde nettverkets helse.

Beregningen av innsatsbelønninger avhenger av det spesifikke blokkjedenettverket og dets konsensusmekanisme.

Årlig avkastning i prosent (APY)

Innsatsbelønninger uttrykkes vanligvis som en årlig avkastning i prosent (APY). APY er den totale prosentandelen av belønningen du kan forvente å tjene på kryptovalutaen du har satt inn i løpet av et år. Den tar hensyn til både grunnrenten og eventuelle sammensatte renter.

Basisrente

Basisrenten er hvordan du tjener belønning på kryptovalutaen du har satt inn. Denne renten bestemmes av blokkjedenettverket og dets konsensusmekanisme. For eksempel er basisrenten for Ethereum 2.0 for øyeblikket rundt 4,6 %.

Sammensetning

Compounding er når belønningene dine legges til kryptovalutaen du har satt inn, og du begynner å tjene belønninger på belønningene dine. Dette kan øke din APY betydelig over tid. Hvis du for eksempel har en APY på 10 % og samler belønningene dine daglig, vil du tjene ca. 31 % mer i løpet av et år enn hvis du ikke gjorde det.

Sperreperiode

Mange blokkjedenettverk krever at du låser kryptovalutaen din i en viss periode før du kan låse den opp igjen. Dette er for å forhindre at folk utnytter systemet ved å stake og unstake kryptovalutaen sin ofte. Sperreperioden kan variere avhengig av blokkjedenettverket og hvilken leverandør du har valgt.

Total belønning

Den totale belønningen din vil avhenge av kryptovalutaen du satser, basisrenten, sammensetningsfrekvensen og bindingstiden. Du kan bruke en kalkulator for å beregne hvor mye du vil tjene i belønning.

Her er et eksempel på hvordan innsatsbelønninger beregnes:

Forutsetninger:

Belønningssats for innsats: 5 % per år (APY)

Det opprinnelige innskuddsbeløpet for ETH: 1 ETH

Beregning:

• 30 dager:
  • Innsatsbelønning = (1 ETH * 0,05 * 30) / 365
  • Innsatsbelønning = 0,0041096 ETH
• 60 dager:
  • Innsatsbelønning = (1 ETH * 0,05 * 60) / 365
  • Innsatsbelønning = 0,00821917808 ETH
• 90 dager:
  • Innsatsbelønning = (1 ETH * 0,05 * 90) / 365
  • Innsatsbelønning = 0,01232876712 ETH
• 120 dager:
  • Innsatsbelønning = (1 ETH * 0,05 * 120) / 365
  • Innsatsbelønning = 0,01643835616 ETH

Som du ser, vil du tjene mer belønning jo lenger du satser ETH. Dette er fordi innsatsbelønningen er sammensatt over tid. Med nøye planlegging og omtanke kan staking være en fin måte å tjene passive inntekter på kryptovalutaene dine og samtidig støtte blokkjedenettverkene du bryr deg om.

*Det er viktig å merke seg at dette bare er estimater, og at den faktiske innsatsbelønningen du tjener vil variere avhengig av den spesifikke innsatsgruppen du bruker og de generelle markedsforholdene.

La oss dykke ned i «Top 5 Staking Coins», som fremhever de beste kryptovalutaene for staking. Disse myntene er valgt for sine gode belønninger, stabilitet og hvordan de forbedrer blokkjedeverdenen. Her skal vi se på hvorfor disse myntene er verdt å vurdere for alle som er interessert i staking.

Ethereum (ETH) er den mest populære kryptovalutaen i verden og har et av de mest aktive stake-miljøene. Ved å stake ETH kan du tjene belønninger samtidig som du bidrar til å sikre nettverket. 

Binance (BNB) er tokenet til Binance Exchange, den største kryptovalutabørsen i verden. Ved å satse BNB kan du tjene belønninger samtidig som du bidrar til å sikre Binance Chain-nettverket. 

Polkadot (DOT) er et nettverk med flere kjeder som kobler sammen ulike blokkjeder. Ved å satse på DOT kan du tjene belønninger samtidig som du bidrar til å sikre nettverket og deltar i styringsbeslutninger.

Solana (SOL) er en høytytende blokkjede som tar sikte på å konkurrere med Ethereum når det gjelder skalerbarhet og hastighet. Ved å satse på SOL kan du tjene belønninger samtidig som du bidrar til å sikre nettverket. 

Cardano (ADA) er en kryptovaluta som er utviklet for å være mer skalerbar og effektiv enn Ethereum. Ved å satse ADA kan du tjene belønninger samtidig som du bidrar til å sikre nettverket.

Det er ikke alle kryptovalutaer som kan stakes, fordi staking bare fungerer for spesifikke blokkjeder som bruker en Proof-of-Stake (PoS)-konsensusmekanisme. I et PoS-nettverk er det validatorene, som er deltakere som satser kryptovalutaene sine, som er ansvarlige for å validere transaksjoner og sørge for sikkerheten i nettverket. De velges tilfeldig ut til å validere transaksjonsblokker og belønnes med ekstra kryptovaluta for sin deltakelse.

For at staking skal være mulig, må blokkjedenettverket ha spesifikke egenskaper, blant annet:

• Desentralisering: PoS krever et desentralisert nettverk med mange deltakere for å garantere sikkerhet og effektivitet.
• Tokenomics: Kryptovalutaen må ha et tilstrekkelig tilbud og en tilstrekkelig markedsverdi til å støtte innsats og nettverksstabilitet.
• Teknisk infrastruktur: Blokkjedenettverket må ha infrastruktur for å håndtere stakeprosessen, inkludert mekanismer for valg av validatorer, validering av transaksjoner og utdeling av belønninger.
• Støtte fra samfunnet: Kryptovalutaprosjektet bør ha et sterkt fellesskap som støtter staking og bidrar til styringen av nettverket.

Hvis disse vilkårene ikke er oppfylt, kan det hende at staking ikke er gjennomførbart eller bærekraftig for blokkjedenettverket. I tillegg kan noen kryptovalutaer velge å ikke implementere staking, men heller bruke andre konsensusmekanismer som Proof-of-Work (PoW) eller delegert Proof-of-Stake (dPoS).

Passiv inntekt: Staking er en måte å skaffe seg passiv inntekt på, ved å belønne deltakerne med ekstra tokens for å støtte nettverket.

Sikkerhet i nettverket: Stakers forbedrer blokkjedens sikkerhet og integritet, bidrar til å forhindre angrep og sørger for problemfri drift.

Energieffektivitet: Sammenlignet med Proof of Work (PoW)-gruvedrift er Proof of Stake (PoS) og staking mer energieffektivt og miljøvennlig.

Styringsrettigheter: Noen nettverk gir brukerne styringsrettigheter, slik at de kan stemme over viktige beslutninger som påvirker protokollens fremtid, for eksempel oppgraderinger og policyendringer. Dette gir brukere som er interessert i nettverkets suksess, mulighet til å påvirke nettverkets retning.

Redusert volatilitet: Staking kan potensielt redusere volatiliteten til en kryptovaluta. Når tokens er låst for staking, reduseres det sirkulerende tilbudet, noe som kan føre til mer stabile priser, spesielt for tokens med betydelig staking-deltakelse.

Samfunnsengasjement: Å være involvert i staking oppmuntrer ofte til et dypere engasjement i prosjektets lokalsamfunn. De som deltar i staking, har en tendens til å være mer opptatt av at prosjektet skal lykkes, og kan delta mer aktivt i diskusjoner, utviklingsforslag og arrangementer i lokalsamfunnet.

Økt deltakelse i nettverket: Innsatsmekanismer oppmuntrer til bredere deltakelse i blokkjedenettverket og demokratiserer tilgangen til valideringsprosessen. Dette kan føre til et mer robust og desentralisert nettverk.

Likviditet: Når du satser kryptovalutaen din, blir den låst eller forpliktet til konsensusmekanismen. Det betyr at du ikke kan få tilgang til eller handle med de innsatte midlene på en stund. Den spesifikke bindingsperioden vil variere avhengig av kryptovalutaen og innsatsplattformen. I løpet av denne perioden kan du ikke selge myntene dine for å dra nytte av markedssvingninger, noe som kan påvirke avkastningen din negativt.

Volatilitet i markedet: Verdien av myntene du har satt inn kan også svinge, noe som kan påvirke den samlede avkastningen din. Hvis prisen på kryptovalutaen synker, vil verdien av belønningene du har satt inn også synke. Dette er som med alle andre investeringer du gjør i kryptovalutamarkedet.

Valideringsrisiko: Hvis du delegerer innsatsen din til en validator, stoler du på at vedkommende sikrer nettverket og fordeler belønningene dine på riktig måte. Du kan miste myntene du har satset hvis validatoren er ondsinnet eller inkompetent. Det er viktig å gjøre undersøkelser og velge en anerkjent validator.

Endringer i protokollen: Innsatsprotokollen for en kryptovaluta kan endres i fremtiden, noe som kan påvirke muligheten din til å sette inn mynter eller belønningene du tjener. Det er viktig å holde seg oppdatert på den siste utviklingen og tilpasse innsatsstrategien deretter.

Regulatorisk risiko: Kryptovalutaområdet er en bransje i rask utvikling og stadig mer regulert. Det kan komme nye reguleringer som påvirker lønnsomheten eller lovligheten av staking.

Skatter: Innsatsbelønninger kan være skattepliktige i enkelte jurisdiksjoner. Det er viktig at du rådfører deg med en skatterådgiver for å forstå dine skatteforpliktelser.

Til tross for disse risikoene kan staking være en lønnsom og givende måte å investere i kryptovaluta på. Det er imidlertid viktig å være klar over risikoen og ta informerte beslutninger før du setter inn penger.

Staking innebærer at man låser opp kryptovalutaaktiva for å delta i et blokkjedenettverks konsensusmekanisme, og får belønning i form av flere mynter. Det gir passiv inntekt, bidrar til nettverkssikkerhet og kan være en lønnsom investering med tilhørende risiko. 

Staking er forbeholdt kryptovalutaer med en Proof-of-Stake (PoS)-konsensusmekanisme, noe som krever nøye undersøkelser på grunn av kompleksiteten. Før du deltar, er det viktig å evaluere spesifikke stake-prosesser og veie risiko og fordeler opp mot hverandre for å ta informerte beslutninger som støtter de ønskede blokkjedenettverkene samtidig som du tjener passive inntekter på kryptovalutabeholdningen.