Tokenomics i spill – en nybegynnerveiledning

Innholdsfortegnelse

• Hva er Crypto Tokenomics?
• Hvorfor er Tokenomics viktig?
• Grunnleggende Tokenomics-modeller
• Grunnleggende symbolmekanikk
• Bruksområder for spill
• Engasjerende deltakere i kryptospill
• Typer av tokenomiske systemer
• Utfordringer og risikoer knyttet til spilltokenomikk
• Vanlige spørsmål om Tokenomics i spill

Tokenomics er et begrep som refererer til utformingen og den økonomiske strukturen til en kryptovaluta eller token. Det fokuserer på en lang rekke faktorer, inkludert tilbud og etterspørsel, det totale antallet tokens, fordelingen av tokens og tokens nytteverdi eller formål.

En veldesignet tokenomics-struktur kan gi de rette insentivene for å få folk til å bruke tokenet, noe som kan bidra til å fremme adopsjon og øke verdien av tokenet. 

Motsatt kan en dårlig utformet tokenomics-struktur føre til manglende brukerinteresse og en nedgang i tokenets verdi.

Tokenomics er viktig av flere grunner:

• Det bidrar til å bestemme verdien av et token. Tokenomics-kryptostrukturen kan påvirke tilbud og etterspørsel etter tokenet, noe som igjen kan påvirke prisen. En godt utformet tokenomics-struktur kan gjøre et token mer verdifullt, mens en dårlig utformet tokenomics-struktur kan gjøre et token mindre verdifullt.
• Det bidrar til å tiltrekke seg brukere og investorer. Et token med en sterk tokenomisk struktur vil tiltrekke seg flere brukere og investorer. Det er nemlig mer sannsynlig at en slik token er verdifull og har et klart formål.
• Det bidrar til å fremme bærekraftig vekst. Dette skyldes at en slik struktur kan oppmuntre brukerne til å fortsette å bruke tokenet og kan bidra til å forhindre at tokenet blir for volatilt.
• Det bidrar til å forhindre svindel og bedrageri. En godt utformet tokenomics-struktur kan bidra til å forhindre svindel og bedrageri ved å gjøre det vanskeligere for kriminelle aktører å manipulere tokenprisen eller utnytte systemet.

Kort sagt er tokenomics i krypto viktig fordi det kan ha stor betydning for om en kryptovaluta eller et token lykkes eller ikke. Ved å forstå tokenomics kan du ta informerte beslutninger om investeringene dine.

Det finnes en rekke grunnleggende tokenomics-modeller som ofte brukes i kryptovalutaverdenen. Hver modell har sine egne styrker og svakheter, og hvilken modell som er best egnet for et bestemt prosjekt, vil avhenge av prosjektets spesifikke mål.

En grunnleggende deflasjonsmodell er en tokenomics-modell som tar sikte på å skape knapphet ved å fjerne tokens fra sirkulasjon. Dette gjøres vanligvis ved å brenne tokens, noe som betyr at de ødelegges permanent. Å brenne tokens kan bidra til å øke verdien av de gjenværende tokens ved å redusere tilbudet. Det kan imidlertid også gjøre tokens mer volatile, ettersom de blir mer følsomme for endringer i etterspørselen.

I en buyback and burn-modell kjøper prosjektteamet med jevne mellomrom tilbake tokens fra markedet for deretter å brenne dem. Dette er en måte å øke verdien på de gjenværende tokens ved å redusere tilbudet. Det kan også være en måte å generere inntekter for prosjektgruppen på.

I en burn on transaction-modell brennes en liten prosentandel av tokens som brukes i en transaksjon. Dette er en måte å skape knapphet på og øke verdien av tokenet over tid. Det kan også være en måte å oppmuntre folk til å bruke tokenet på, ettersom de blir belønnet for å gjøre det.

En nettodeflatorisk modell er et tokenomics-eksempel som kombinerer to eller flere deflatoriske mekanismer. Dette kan bidra til å skape enda større knapphet og øke verdien av tokenet. Et prosjekt kan for eksempel bruke en grunnleggende deflasjonsmodell og en buyback and burn-modell.

Hvilken tokenomics-modell som er best egnet for et bestemt prosjekt, vil avhenge av prosjektets spesifikke mål. Alle modellene som er diskutert ovenfor, kan imidlertid være effektive når det gjelder å skape verdi for tokeninnehaverne.

Viktige tokenmekanikker er kjerneelementene som bestemmer verdien og funksjonaliteten til en kryptovaluta eller et token. Nedenfor gir vi en detaljert forklaring av hvert enkelt element.

Mynter er digitale valutaer som er bygget på egne blokkjeder, mens tokens er digitale eiendeler som er opprettet på eksisterende blokkjeder (f.eks. Ethereum) og representerer eierskap til eiendeler, nytteverdi eller tilgang til tjenester.

Fungibilitet refererer til en polletts evne til å bli byttet ut med en annen pollett av samme type og verdi. 

Fungible tokens, som Solana (SOL) og Ethereum (ETH), er ikke unike, og det er markedet som bestemmer verdien. 

Ikke-soppbare tokens (NFT-er) er imidlertid unike og kan ikke byttes ut. Hver NFT har sine egne særtrekk og sin egen verdi, ofte knyttet til digital kunst, gjenstander i spillet eller andre samleobjekter. 

Derfor er kryptovalutaer som Bitcoin og Ethereum fungible, mens NFT ikke er det.

Buyback-and-burn-mekanismen er en tokenomics-strategi som brukes til å redusere det sirkulerende tilbudet av en token ved å kjøpe tokenet på det åpne markedet med jevne mellomrom og deretter ødelegge det, noe som gjør tokenet mer sjeldent. 

Dette kan være gunstig for spilløkonomien, ettersom det kan bidra til å øke verdien av de gjenværende pollettene og gjøre dem mer verdifulle for spillerne.

Token minting refererer til opprettelsen av nye tokens på en blokkjede, vanligvis gjennom smartkontrakter. Det innebærer å generere og utstede tokens i henhold til forhåndsdefinerte regler, noe som ofte krever beregningsressurser og valideringsmekanismer.

Tokenutstedelse er prosessen med å opprette og distribuere nye tokens på en blokkjede. Dette kan gjøres på en rekke ulike måter, blant annet:

• Forhåndssalg. Utviklere kan selge tokens til tidlige investorer før tokenet blir børsnotert. Dette kan bidra til å skaffe kapital til prosjektet og skape interesse.
• Børsnotering (IPO). Tokens kan noteres på en kryptovalutabørs, slik at hvem som helst kan kjøpe eller selge dem. Dette ligner på hvordan aksjer omsettes på tradisjonelle børser.
• Direkte kjøp. Utviklere kan selge tokens direkte til brukerne via nettstedet sitt eller andre kanaler.
• Belønninger. Brukere kan få polletter for å delta i bestemte aktiviteter, for eksempel for å gjøre innsatser, spille spill eller stille likviditet til rådighet.
• Airdrops. Tokens kan gis bort gratis til brukere, vanligvis i håp om å skape interesse og adopsjon.

Token burning er prosessen med å fjerne tokens permanent fra sirkulasjon, vanligvis for å redusere tilbudet og øke knappheten. Dette kan gjøres enten automatisk gjennom smartkontrakter eller ved å sende dem til en utilgjengelig lommebok. Målet er å skape en deflasjonseffekt, slik at de gjenværende tokens blir mer verdifulle for eierne. Token burning kan brukes til å stimulere til bruk av tokens, redusere volatiliteten og skape en mer stabil tokenøkonomi.

I blockchain-sammenheng refererer inflasjon til den gradvise økningen i det totale tilbudet av tokens over tid. Dette kan skyldes en rekke faktorer, for eksempel utstedelse av tokens, innsatsbelønninger eller transaksjonsgebyrer. Selv om inflasjon kan devaluere tokens over tid, kan den også brukes til å oppmuntre til bruk og adopsjon av tokens.

Staking er en prosess der brukerne låser myntene eller tokensene sine i en kryptovaluta-lommebok for å støtte sikkerheten og driften av en Proof-of-Stake (PoS)-blokkjede. Til gjengjeld får brukerne belønning i form av nyproduserte mynter eller en del av transaksjonsgebyrene.

En treasury er en spesifikk adresse som inneholder en samling tokens, og den administrerer fordelingen av disse tokens på en desentralisert og transparent måte basert på forhåndsdefinerte regler. Formålet med en statskasse er å sikre prosjektets bærekraft og langsiktige vekst ved å tilby en mekanisme for finansiering av fremtidig utvikling, drift og fellesskapsinitiativer.

Token governance handler om retningslinjene og protokollene som styrer forvaltningen av tokens i et bestemt økosystem. En transparent og veldefinert styringsmodell er avgjørende for å ivareta brukernes interesser. Et eksempel på en slik modell er desentraliserte autonome organisasjoner (DAO), som gjør det mulig for brukerne å delta i beslutningsprosessene i et økosystem gjennom avstemningsmekanismer.

Prisbinding er en mekanisme der verdien av en token er knyttet til en annen eiendel, for eksempel en fiat-valuta eller en råvare. Dette gjøres for å gi tokenet stabilitet og forutsigbarhet, noe som gjør det mer attraktivt for investorer og brukere. Det finnes en rekke ulike måter å implementere prisbinding på, men de har alle det samme målet om å opprettholde et stabilt forhold mellom verdien av tokenet og verdien av den underliggende eiendelen.

Wrapping innebærer å konvertere et token i én blokkjede til et tilsvarende token i en annen blokkjede, slik at verdien forblir intakt. Bridging, derimot, er prosessen med å sende aktiva direkte fra én blokkjede til en annen, ofte via smartkontrakter. Disse metodene muliggjør kompatibilitet på tvers av kjeder, slik at brukerne kan bruke eiendelene sine på tvers av ulike blokkjeder.

• Axie Infinity er et NFT-spill som bruker AXS-token for å stimulere spillerne gjennom en play-to-earn-modell. Spillerne kan tjene AXS-tokens gjennom ulike aktiviteter som kamp, avl og innsats, noe som skaper en levende økonomi i spillet.
• CryptoKitties er et annet NFT-spill med en unik avlsmekanisme som lar spillerne kombinere NFT-kattene sine for å skape nye, sjeldnere katter. Dette utløste en mani for sjeldne katter, noe som drev opp verdien av spillets opprinnelige ETH-tokens.
• The Sandbox, en plattform for virtuelle verdener, bruker SAND-tokens til å muliggjøre transaksjoner og eierskap i spillet. Spillerne kan kjøpe virtuelt land, bygge på det og tjene penger på det de skaper på ulike måter, noe som skaper et dynamisk økosystem.

Å engasjere deltakere i kryptospill avhenger av en kombinasjon av faktorer, inkludert overbevisende gameplay, innovativ tokenomikk og et støttende fellesskap.

Play-to-earn (P2E) er en ny spillmodell som gjør det mulig for spillere å tjene kryptovaluta eller andre digitale verdier ved å spille spill. Dette har potensial til å endre spillbransjen ved å gi spillerne en måte å tjene penger på sin tid og innsats.

Play-for-fun (P4F) er den tradisjonelle spillmodellen, der spillerne spiller spill for moro skyld og for underholdningens skyld. P4F-spill er vanligvis ikke designet for å tjene penger, og spillerne tjener ikke noe for tiden eller innsatsen sin.

Interne utviklere, som vanligvis er ansatt i spillstudioer eller -selskaper, har en dyp forståelse av studioets visjon, målgruppe og tekniske infrastruktur. De bidrar til spillets kjernedesign, spillmekanikk og generelle brukeropplevelse.

Eksterne utviklere, derimot, bidrar med spesialiserte ferdigheter og ekspertise. De kan spesialisere seg på blockchain-utvikling, NFT-integrasjon eller tokenomics-design. Deres bidrag utvider spillets omfang og sikrer at det integreres sømløst med kryptoøkosystemet.

• Bakmenn er investorer som investerer i kryptospillprosjekter i en tidlig fase, og som bidrar med kapital i bytte mot egenkapital eller en lavere pris. De tar en betydelig risiko og satser på potensielt høy avkastning. De har inngående kjennskap til krypto- og spillbransjen og fokuserer på prosjektenes langsiktige potensial.
• Porteføljeinvestorer, som er mindre risikovillige enn støttespillere, investerer i et diversifisert utvalg av vellykkede kryptospillprosjekter. De søker moderat avkastning over tid og satser på sterke team og tokenomics. I motsetning til støttespillere har de en mer «hands-off»-tilnærming, der de vurderer markedstrender og potensiell avkastning i stedet for å involvere seg i den daglige driften.
• Guvernører deltar aktivt i styringen av kryptospill og har tokens med stemmerett i viktige beslutninger. De er lidenskapelig opptatt av spillet og fellesskapet, og bidrar til å forme prosjektets retning i tråd med sin egen visjon om langsiktig bærekraft.
• Kryptohandlere kjøper og selger tokens for kryptospill for å tjene penger på kortsiktige prissvingninger. Selv om de ikke er direkte involvert i spillene, spiller de en viktig rolle når det gjelder å sørge for markedslikviditet og legge til rette for token-utveksling, og de baserer sine beslutninger på teknisk analyse og markedssentiment.

Play-to-Earn (P2E) endrer spill ved å gi spillerne mulighet til å tjene kryptovaluta eller digitale verdier i løpet av spillet. I P2E-spill gir oppgaver som å vinne kamper eller fullføre oppdrag tokens, som kan byttes mot penger i den virkelige verden. Disse konkurranse- og ferdighetsbaserte spillene gir spillerne prestasjoner og eierskap, og skaper et levende fellesskap.

Kryptoprosjekter bruker ofte tokenomics for å gi eierne mulighet til å stemme over beslutninger som veikart for utvikling og tildeling av midler. Tokenholdere kan motta ekstra tokens og en andel av prosjektets overskudd, noe som skaper en passiv inntektsstrøm og oppmuntrer til å beholde tokens.

Tokensalg, der prosjekter selger tokens for å skaffe kapital, er vanlig i kryptobransjen. Selv om de gir finansiering, innebærer de en risiko for investorene, noe som understreker viktigheten av å gjøre grundige undersøkelser før man deltar.

Eksterne kilder. Noen kryptoprosjekter genererer inntekter ved å integrere med eksterne dApps eller NFT-markedsplasser. Dette introduserer ikke bare en ny inntektsstrøm, men øker også prosjektets tokenlikviditet.

• Tokenomics-utfordringer. Det er viktig å skape rettferdige og bærekraftige tokenomics-systemer, som står overfor problemer som prisvolatilitet, kortsiktig spillerfokus og potensiell sentralisering. Det er komplisert å balansere behovene til spillere, utviklere og investorer.
• Spillmessige utfordringer. Integrering av blockchain og tokenomics byr på spillemessige utfordringer, og krever interaksjon med smartkontrakter og kryptolommebøker. Noen systemer kan føre til mindre underholdende spillopplevelser.
• Regulering og styring. Regulatorisk usikkerhet og kompliserte styringsstrukturer utgjør hindringer for blokkjedebaserte spill. Utviklere har utfordringer med å navigere i regelverket, og ulike interessenter har ulike interesser, noe som kompliserer styringen.
• Utfordringer for fellesskapet. Det er viktig å bygge et blomstrende fellesskap, men det møter skepsis fra aktører som ikke er villige til å administrere kryptolommebøker. Kryptovalutamarkedets spekulative natur hindrer tillitsbygging.
• Generelle risikoer. I tillegg til spesifikke utfordringer omfatter risikoene sikkerhetssårbarheter, endret juridisk status og markedsvolatilitet. Potensiell hacking, rettssaker og svingninger i tokenverdien påvirker aktører og investorer.