Bitcoin Pris BTC

Live-kursen på BTC er $[kryptopris-usd] med et nåværende 24-timers handelsvolum på $[kryptovolum-usd]. BTC til USD-prisen oppdateres i sanntid.

2009

I 2009 startet Bitcoin uten noen reell verdi. Det var en ny idé som for det meste teknologifans likte. Den første kjente bruken av Bitcoin til å kjøpe noe skjedde i 2010. En tidlig Bitcoin-bruker kjøpte to pizzaer for 10 000 BTC.

2011

I 2011 nådde Bitcoin-prisen det samme som en amerikansk dollar i februar. Dette var en stor avtale for Bitcoin. I juni 2011 skjøt prisen opp til rundt 31 dollar, men så falt den kraftig og falt til rundt 2 dollar i november.

2013

I april 2013 steg Bitcoin-prisen til rundt 266 dollar. Dette skjedde fordi flere mennesker og nyhetene begynte å legge merke til det. Etter et fall i midten av året gikk prisen opp igjen i slutten av 2013. Den nådde rundt 1200 dollar i november. Dette var takket være interessen fra Kina og Silk Road Marketplace, noe som gjorde den enda mer populær.

2014-2015

Fra 2014 til 2015 gikk Bitcoin-prisen mye ned etter toppnivået i slutten av 2013. Dette fallet skjedde delvis på grunn av problemer som at Mt. Gox-børsen ble hacket, eller at Kina forbød banker å utføre kryptotransaksjoner. Prisen holdt seg lav i mesteparten av 2015, mellom 200 og 300 dollar.

2017

I 2017 økte Bitcoins verdi mye. Den startet året på rundt 1 000 dollar og endte på nesten 20 000 dollar i desember. Dette store hoppet skyldtes en ny trend kalt ICO-er (Initial Coin Offerings)*, at flere fikk vite om den, og at folk investerte i den i håp om å tjene penger.

*En ICO (Initial Coin Offering) er et arrangement der et selskap selger en ny kryptovaluta for å samle inn penger. Investorene mottar kryptovaluta i bytte for sine finansielle bidrag.

2018-2019

Etter toppnoteringen i slutten av 2017 gikk Bitcoins pris ned igjen. Den nådde et bunnivå på rundt 3 200 dollar i desember 2018. I mesteparten av 2019 gikk kursen oppover og nådde rundt 10 000 dollar mot slutten av året.

2020-2021

Fra 2020 til 2021 fikk COVID-19-pandemien Bitcoins pris til å falle til å begynne med. Men den steg raskt igjen. Den startet 2021 på rundt 29 000 dollar. I november 2021 nådde Bitcoin sin nye ATH (All-time high) på rundt 69 000 dollar.

2022

Fra og med 2022 har Bitcoins pris gått mye opp og ned. Det skjedde hovedsakelig på grunn av prosjekter som FTX, Luna og Celsius som gikk konkurs. Statlig renteøkning påvirket også BTC-prisendringer.

2023

I 2023 gjorde Bitcoin det veldig bra. Det startet året verdsatt til $ 16,530. Etter hvert som månedene gikk, fortsatte prisen å gå opp. Ved slutten av året var en Bitcoin verdt 42,258 XNUMX dollar.

Her er det grunnleggende om Bitcoin. Vi vil utforske dens aspekter, som dens desentraliserte natur, den underliggende blokkjedeteknologien og selve den digitale eiendelen Bitcoin.

Bitcoin er en slags digitale penger. Det er ingen stor bank eller én person som har ansvaret for det. I stedet fungerer det med mange mennesker, og de sender penger direkte til hverandre.

Bitcoin ble laget slik at du kan betale noen uten at det er behov for en mellommann, som en bank, for å hjelpe deg. På denne måten prøver den å gjøre ting raskere og enklere enn den vanlige måten vi bruker penger på.

Her er en enkel oversikt:

• Bitcoin er en digital valuta
• Det er ingen enkelt person eller bank som driver den.
• Folk sender penger til hverandre uten en mellommann 24/7
• Det er ment å gjøre det raskere og enklere å betale for ting

Noen som bruker navnet Satoshi Nakamoto skapte Bitcoin, men vi vet ikke hvem de er. Det er mange gjetninger, men ingen vet med sikkerhet.

Bitcoin ble først vist til verden i et dokument kalt «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System» den 31. oktober 2008. I januar 2009 ble det første Bitcoin-programmet delt med alle. Dette startet Bitcoin-systemet og opprettelsen av de aller første Bitcoins.

Bitcoin er som nettkontanter som fungerer uten en sentralbank. Det bruker et system der alle kan se alle pengetransaksjoner på en liste som kalles blokkjeden. Denne listen er sikker og kan ikke endres, noe som sikrer at når du sender eller mottar bitcoins, er transaksjonen endelig.

Bitcoin-utvinnere bruker kraftige datamaskiner til å løse komplekse matematiske problemer og validere transaksjoner på blokkjeden. Utvinningfungerer ved å sikre nettverket og utstede nye Bitcoins. Utvinnere konkurrerer om å løse disse problemene, og den første som lykkes, legger til en ny blokk i blokkjeden og tjener Bitcoin-belønninger.

Når du sender bitcoins, går transaksjonen ut til nettverket. Utvinnere bekrefter den deretter når de legger den til i blokkjeden. Hver gang en ny blokk legges til etter din, blir transaksjonen din enda sikrere. Det er slik Bitcoin fungerer for å sikre at pengene dine er trygge og at systemet er pålitelig.

I denne delen forklarer vi hvordan ulike deler av Bitcoins system fungerer sammen. De holder nettverket trygt og sørger for at folk kan stole på det.

I november 2021 gjorde Bitcoin en stor forbedring med noe som kalles Taproot. Denne oppdateringen gjorde Bitcoin bedre på tre måter:

• Holder ting mer privat
• Kan håndtere flere transaksjoner.
• Bruker mindre plass i Bitcoin-boken, som kalles blokkjeden.
  

Med Taproot ser spesielle Bitcoin-transaksjoner ut som vanlige transaksjoner. Dette er bra for å holde ting privat. Fordi disse transaksjonene tar mindre plass, kan flere av dem få plass i blokkjeden. Dette kan bety at du betaler mindre for å sende Bitcoin.

Taproot hjelper også med smartkontrakter. Dette er som automatiske avtaler som lever på blokkjeden. Med Taproot fungerer disse kontraktene bedre og er mer private.

Lightning Network er et spesielt system som fungerer med Bitcoin for å gjøre betalinger raskere og billigere. Det er som en snarvei for transaksjoner, slik at folk kan sende penger raskt frem og tilbake uten å måtte betale mye eller vente på at Bitcoin-nettverket skal registrere hver eneste betaling.

I stedet blir detaljene om disse raske betalingene bare lagt til i Bitcoin-nettverket når brukerne er ferdige med transaksjonen. På denne måten kan Bitcoin håndtere mange flere transaksjoner på en gang, inkludert svært små betalinger.

Denne oversikten vil gi deg en klarere forståelse av sikkerhetstiltakene som gjør Bitcoin til en pålitelig digital valuta.

Bitcoin bruker spesielle koder for å holde transaksjonene trygge og for å sikre at nye Bitcoin-enheter opprettes på en rettferdig måte. Denne koden kalles SHA-256, og den er veldig sikker, noe som gjør det vanskelig for noen å tukle med systemet.

På grunn av dette kan en Bitcoin-transaksjon ikke endres når den først er utført, og registreringen av alle transaksjoner, blokkjeden, forblir trygg mot manipulering.

Bitcoin-lommebøker bruker private nøkler som gir brukerne tilgang til sine Bitcoin. Effektive sikkerhetstiltak inkluderer også sterke, unike passord og tofaktorautentisering. Hvis du tenker på hvilken du skal velge – maskinvare- eller programvarelommebok, husk at maskinvarelommebøker som lagrer private nøkler offline, vekk fra potensielle trusler på nettet.

Lommebokens sikkerhet avhenger imidlertid av brukeren selv. For dette må brukerne holde private nøkler sikkert og aldri avsløre dem til noen tredjepart. Bitcoin-teknologien er sikker, men sikkerheten til en lommebok er brukerens ansvar.

Bitcoin er som en stor bok med digitale pengetransaksjoner. Mange datamaskiner jobber sammen for å sørge for at ingen jukser. De bruker proof-of-work, der utvinnere må løse vanskelige matematiske gåter. Dette holder Bitcoin trygg mot dårlige handlinger og angrep.

For å holde nettverket sterkt, får Bitcoin-programvaren regelmessige oppdateringer. Dette bidrar til å fikse eventuelle svake punkter.
Hvis noen ønsker å angripe Bitcoin, trenger de mer datakraft enn alle nodene og utvinnerne til sammen. Men dette er dyrt å gjøre, og det er svært usannsynlig.

Den generelle utvinningsprosessen for kryptovaluta hjelper også til å forstå Bitcoin-gruvedrift. Det innebærer å bruke spesialiserte datamaskiner (utvinnere) til å løse kryptografiske gåter, sikre nettverket og verifisere transaksjoner. Utvinnere konkurrerer om å legge til nye blokker i blokkjeden.

De tjener nylig utvunnede bitcoins og transaksjonsgebyrer som belønning. Denne prosessen krever mye energi, men er avgjørende for å opprettholde Bitcoins desentraliserte integritet.

Sammenstilling avtransaksjoner → Transaksjoner samles i blokker av utvinnere.

Løsning av kryptografiske gåter → Utvinnere konkurrerer om å løse gåter som gjør at de kan legge til en blokk i blokkjeden.

Vanskelighetsjusteringer → Bitcoins vanskelighetsjustering sikrer en stabil blokkopprettingstid på ca. 10 minutter ved å rekalibrere utvinningsutfordringen hver 2016. blokk, omtrent annenhver uke.

Sikring av blokkjeden → Ved å sørge for at det er teknisk utfordrende og krever mye arbeid å legge til i blokkjeden, bidrar utvinning til å sikre Bitcoin-nettverket ved å motvirke potensiell svindel.

Sikker sammenkobling avblokker → Når en blokk er vellykket utvunnet og lagt til i blokkjeden, styrkes kjedens forsvar mot manipulering og revisjon.

Transaksjonsgebyrer → Utvinnere tjener gebyrer fra transaksjonene de inkluderer i blokkene.

Nye Bitcoins → Utvinnere mottar nye Bitcoins som genereres for hver blokk, etter en fast fallende rate.

Bitcoin-halvering er en spesiell hendelse som skjer omtrent hvert fjerde år når 210000 blokker har blitt utvunnet. Da halveres belønningen for utvinning av nye Bitcoin-blokker. Denne nøkkelregelen bidrar til å kontrollere hvor mye Bitcoin som lages, og vil fortsette omtrent frem til år 2140.

Til å begynne med fikk utvinnere 50 bitcoins for hver blokk de utvunnet. Men etter halveringen får de halvparten så mye. Etter den første halveringen i 2012 var belønningen 25 bitcoins per blokk.

Halveringen gjør at nye bitcoins kommer ut saktere. Det gjør det også vanskeligere å få tak i bitcoins, noe som kan påvirke prisen. Når det kommer færre nye bitcoins, kan de som allerede finnes der ute bli mer verdifulle. Dette er fordi når noe er sjeldent, ser folk ofte på det som mer verdifullt.

Hvert fjerde år forbereder utvinnerne seg på den neste halveringen. De vet at det vil redusere belønningene deres, men det kan også føre til en høyere verdi for hver bitcoin. Denne hendelsen er en planlagt del av hvordan Bitcoin fungerer. Det sørger for at ikke alle bitcoins blir laget for raskt

Det finnes to effektive metoder for å lagre Bitcoin – maskinvare- og programvarelommebøker.

En maskinvarelommebok er en liten dings som holder Bitcoin trygt. Den fungerer som en USB-pinne, men er laget for å beskytte de digitale pengene dine. Det er en av de beste måtene å holde Bitcoin sikre, spesielt hvis du planlegger å lagre dem over lang tid.

Med en maskinvarelommebok kan du få tak i bitcoinsene dine ved hjelp av en spesiell nøkkel. Dette holder dem trygge fra farer på nettet.

De fungerer veldig enkelt:

Maskinvare-lommebøker er som små, bærbare safer for Bitcoin. Maskinvare-lommebøker er forskjellige fra programvarelommebøker fordi de ikke er koblet til internett. Dette betyr at hackere ikke kan nå dem via nettet.

Du kobler lommeboken til en datamaskin eller telefon når du bruker Bitcoin. Men det viktigste er at de private nøklene dine aldri forlater lommeboken. Dette gjør bitcoinene dine veldig trygge.

Programvarelommebøker er programmer du kan laste ned på telefonen eller datamaskinen din. De er praktiske for daglig bruk fordi du enkelt kan få tilgang til dem. Men de er ikke like sikre som maskinvarelommebøker. Dette skyldes at de er på nettet, noe som betyr at hackere og skadelig programvare lettere kan få tilgang til dem.

Slik fungerer de:

Programvarelommebøker er som en app for pengene dine. Du kan bruke dem til å betale for ting eller sende penger til andre. De er bra når du trenger å bruke de digitale pengene dine ofte.

Å kjøpe Bitcoin er enkelt:

1. Først velger du en anerkjent kryptovaluta-børs som støtter Bitcoin-transaksjoner. Noen kjente børser inkluderer Coinbase, Binance, Kraken og Bitstamp. Hver plattform har sin egen verifiseringsprosess.
2. Når du har valgt en børs, må du opprette en konto. Dette innebærer vanligvis at du må bekrefte identiteten din med dokumenter som pass eller førerkort.
3. Etter at kontoen din er opprettet og verifisert, kan du sette inn penger på den. De fleste børser godtar bankoverføringer, kreditt- eller debetkort, og noen ganger til og med PayPal. Finansieringsmetoden kan påvirke transaksjonsgebyrer og -tider, så velg den som passer best til dine behov.
4. Med penger på kontoen din kan du bestille kjøp av bitcoin. Du kan velge en markedsordre for å kjøpe til gjeldende Bitcoin-pris eller en limit-ordre for å spesifisere prisen du ønsker å kjøpe til.
5. Når du har kjøpt, må du sikre bitcoinene dine. Du kan oppbevare dem på børsen, men det er sikrere å bruke en personlig lommebok (maskinvare eller programvare).

Bitcoin-markeder refererer til de ulike plattformene og metodene der Bitcoin kan kjøpes, selges eller handles. Disse inkluderer:

Kryptovaluta-børser

Plattformer som Coinbase, Binance og Kraken, hvor brukere kan bytte Bitcoin mot fiat-valutaer eller andre kryptovalutaer.

Bitcoin-minibanker

Fysiske kiosker på offentlige steder der brukere kan kjøpe og selge bitcoin med kontanter eller kredittkort.

Peer-to-Peer (P2P)-nettverk

Plattformer som legger til rette for direkte transaksjoner mellom enkeltpersoner uten behov for en mellommann.

Futures- og opsjonsmarkeder

Det finnes spesielle nettplattformer for folk som ønsker å gjette hva prisen på Bitcoin vil være senere. De bruker derivater for å gjøre disse gjetningene.

Bitcoin bruker mye energi, noe som bekymrer folk om dens effekt på miljøet. Utvinning av Bitcoin krever ofte mye strøm, noe som kan føre til forurensning.

Men noen steder som Etiopia og El Salvador er annerledes. De bruker jordens varme til å utvinne Bitcoin. Ethiopian Renaissance Dam tilbyr også billig strøm til Bitcoin-gruvearbeidere.

På denne måten kan de utvinne uten å skade miljøet, og det koster mindre.

Oppgraderinger av Bitcoins teknologi gjøres gjennom en konsensusdrevet prosess:

Bitcoin Improvement Proposals (BIPs)

Disse forslagene er den primære mekanismen for å gjøre endringer i Bitcoin-protokollen. For å endre reglene for Bitcoin bruker folk spesielle planer. Disse planene må være tydelig beskrevet, og mange Bitcoin-brukere må være enige før endringene kan skje.

Gafler

Når store endringer i en blokkjede ikke får nok støtte, kan de føre til en gaffel. Dette skaper en ny, separat blokkjede. For eksempel ble Bitcoin Cash og Bitcoin Gold opprettet på denne måten.

Programvareoppdateringer

Utviklere slipper ofte nye programvareoppdateringer. De gjør dette for å fikse sikkerhetsproblemer, legge til funksjoner eller få nettverket til å kjøre bedre. Menneskene og selskapene som driver nettverket må godta og bruke disse oppdateringene.
Bitcoin fungerer også på denne måten. Det er trygt og kan endres på grunn av dette systemet. Men det kan være vanskelig for alle å bli enige om oppdateringer raskt.

Når man sammenligner Bitcoin og Ethereum, tjener de forskjellige formål og er basert på forskjellige teknologier.

Bitcoin Ethereum
Formål Digitale kontanter, verdioppbevaring Plattform for smartkontrakter og DApps
Visjon Desentraliserte, bankuavhengige penger Sikker plattform for selvutførende avtaler
Blockchain Lagrer transaksjoner Lagrer transaksjoner og kjører applikasjoner
Konsensusmekanisme Proof-of-Work (PoW) Proof-of-Stake (PoS)
Energiforbruk Høyt Lavt

Formål og visjon

Satoshi Nakamoto forestilte seg en ny type penger som ikke trenger banker. Disse pengene kan beholde sin verdi, og du trenger ingen andre til å administrere betalingene dine.

Ethereum er annerledes. Med Ethereum kan du kjøre sikre programmer og inngå avtaler som er hugget i stein. Den bruker sin egen valuta, kalt Ether.

Blokkjede-teknologi

Bitcoins blokkjede er som ryggraden i den digitale valutaen. Den holder Bitcoin i gang. Ethereums blokkjede gjør mer. Den håndterer ikke bare sin egen valuta, Ether, men lar også mange forskjellige apper fungere på systemet. Dette er takket være noe som kalles smartkontrakter.

Konsensusmekanismer

Bitcoin bruker proof-of-work (PoW)-system. Dette systemet trenger mye datakraft. Ethereum startet også med PoW, men er i ferd med å gå over til proof-of-stake (PoS). PoS bruker mindre energi, så det er bedre for miljøet.

Transaksjonshastighet og kostnader

Begge har ustabile gebyrer.